20 Singler fra 60-tallet

60-tallet var den gang en singel betydde noe helt spesiellt. Ikke rart at Knutsen og Ludvigsen hyllet den lille vinyl plata fra dette tiåret i låten 'Gamle, gule plata med Beach Boys'.

Her kommer et knippe med singler fra 1960 til 1969. De er ikke rangert, men ligger i stigende rekkefølge ut i fra det året de kom ut. Det kan vel også tilføyes at en gang var de mine*, og ble spillt på min platespiller (med det flotte navnet 'Rockespilleren')  til 98 kroner.


Takk til Tom G. som har inspirert meg til å lage denne lisa.

* Vel, jeg må nok tilstå at noen tilhørte Grethe (søstra), så takk også til henne.


  • I’m gonna knock on your DoorEddie Hodges, 1961, Nr. 12 Billboard
  • The Loco-MotionLittle Eva, 1962, Nr. 3 Billboard, Nr. 2 UK
  • Let’s danceChris Montez, 1962, Nr. 4 Billboard, Nr. 2 UK
  • How Do You Do ItGerry And The Pacemakers, 1963, Nr. 1 UK 
  • My GenerationThe Who, 1965, Nr. 2 UK, Nr. 74 USA
  • SilhouettesHerman's Hermits, 1965, Nr. 5 Billboard, Nr. 5 UK
  • I'm AliveThe Hollies, 1965, Nr. 5 Billboard, Nr. 5 UK
  • Eve Of DestructionBarry McGuire, 1965, Nr. 1 Billboard
  • CadillacThe Hep Stars, 1965, Nr. 1 i Sverige 
  • Sunny AfternoonThe Kinks, 1966, Nr. 14 USA, Nr. 1 UK
  • Good Vibrations, The Beach Boys1966, Nr. 1 Billboard, Nr. 1 UK
  • Hey JoeThe Jimi Hendrix Experience, 1966, Nr. 2 UK, Nr. 10 Norge
  • The Sun Ain't Gonna Shine AnymoreThe Walker Brothers, 1966, Nr. 13 Billboard, Nr. 1 UK
  • All Or NothingThe Small Faces, 1966, Nr. 1 UK
  • A Whiter Shade Of PaleProcol Harum, 1967, Nr. 1 UK
  • Penny Lane/Strawberry Fields ForeverThe Beatles, 1967, Nr. 1 Billboard, Nr. 2 UK
  • MassachusettsThe Bee Gees, 1967, Nr. 1 UK, Nr. 1 Norge
  • Happy TogetherThe Turtles, 1967, Nr. 1 Billboard, Nr. 14 UK
  • The Legend Of XanaduDave Dee, Dozy, Beaky, Mick & Tich, 1968, Nr. 1 UK
  • Honky Tonk WomenThe Rolling Stones, 1969, Nr. 1 UK, Nr. 1 USA


I’m gonna knock on your Door, The Loco-motion og Let’s dance var noen av de første singlene jeg kjøpte. I’m gonna knock on your Door ble først utgitt av The Isley Brothers i 1959, men ble ikke noen hit før 14 åringen Eddie Hodges ga den ut i 1961. Eddie hadde forøvrig allerede rukket å synge med Frank Sinatra og hadde hovedrollen i filmen The Adventures Of Hucleberry Finn i 1960.

Little Eva (Eva Narcissus Boyd) jobbet som hushjelp for komponistekteparet Carole King og Gerry Goffin da de skrev The Loco-Motion, og lot 19 år gamle Eva spille inn denne iørefallende melodien. Eva fikk kunstnernavnet Little Eva (hentet fra boka Onkel Toms Hytte) og fikk umiddelbart kjempe suksess med The Loco-Motion. Over 1 million solgte eksemplarer og førsteplass på listene i USA.

Samme år som The Loco-Motion ga Chris Montez (Ezekiel Christopher Montanez) fra California og med meksikansk bakgrunn ut Let's Dance 19 år gammel. Låten hevdet seg høyt på listene både i USA og UK. Disse tre singlene hadde alle et friskt ungdommelig pågangsmot og jeg syntes de var utrolig tøffe. B-sidene kan jeg ikke huske, tror knapt de ble spilt.

Som The Beatles kom Gerry And The Pacemakers fra Liverpool og ikke nok med det, Beatles produsent George Martin produserte også deres nr. 1-hit How Do You Do It fra 1963. Gerry og gutta greide også den bragden å få sine tre første singler, alle fra 1963, inn på første plass i UK. De andre to var I Like It og Liverpool FCs 'nasjonalsang' You'll Never Walk Alone.

Nå blir det litt tøffere, My Generation med The Who slo ned som en bombe. Roger Daltrey snerrer ut teksten og Keith Moon slår løs på trommene, som om han skulle ha en viss person i hælene. Teksten I hope I die before I get old huskes til evig tid. Året var 1965, og det var et godt år, all den tid fire singler til er fra dette året.

Silhouettes med Herman's Hermits fra Manchester er rake motsetningen til My Generation, en ganske stillferdig og flott låt. Tror forresten det var Grethesøstra som kjøpte den. For meg var det ikke helt greit å innrømme at jeg likte Herman's Hermits, men jeg tør å innrømme det nå. Låten ble forøvrig en hit første gang i 1957 med amerikanske The Rays.

Som Herman's Hermits kom The Hollies (hentet navnet fra Buddy Holly) fra Manchester. En av mine absolutt favorittgrupper, som ga ut mange flotte singler, og en av de var I'm Alive. Med Allan Clarke og Graham Nash som vokalister måtte dette bli bra.

Eve Of Destruction ble skrevet til The Turtles som spilte inn denne protest sangen på sin første LP. Etter å ha hørt The Turtles litt 'pusete' versjon av sangen, er det godt å lytte til Barry McGuires kraftfulle og intense tolkning av komponist P.F. Sloans mesterverk.

I 1965 dro vi på kino kun for å høre Cadillac med svenske The Hep Stars før Filmavisa startet. Så takk til Vidar, som likte Cadillac og snurret film på Biorama i 65. Om vi gadd å se Filmavisa, nei. Baksida heter forresten Mashed Potatoes, noe jeg har lært av Jonnemann i ettertid.

Sunny Afternoon med grom gutta i The Kinks, hørte til sommeren og er selvfølgelig på den lista også (10 ultimate sommerlåter).

Singelen over alle singler, Good Vbrations, kom ut i 1966 etter at Brian Wilson og resten av The Beach Boys hadde holdt på i minst ett år med innspillingen. Stemningen i dette mesterverket er helt unikt, og jeg blir ALDRI lei av å høre denne sangen. Selvfølgelig nr. 1 både i UK og USA.

Hey Joe med The Jimmi Hendrix Experience ga også undertegnede et lite hake slipp. Jeg fikk for første gang høre Jimis unike gitar 'sound'. Var det mulig å få fram så mye følelser i en gitar ? Hey Joe ble spilt inn av mange, men ingen var i nærheten av versjonen til The Jimi Hendrix Experience.

De uekte brødrene i The Walker Brothers fra LA ga ut balladen The Sun Ain't Gonna Shine Anymore i 1966, og singelen gikk rett til topps i UK. Frankie Valli fra The Four Seasons ga først ut låten i 1965, uten altfor stor suksess. Uansett, det er versjonen til 'brødrene' som gjelder.

'Mod' var en subkultur som hadde vokst fram i England på 60-tallet, det handlet om mote, musikk og kjøretøy (scooter). The Small Faces ble betegnet som en såkalt 'mod' gruppe, uten at det hadde noen betydning for at jeg kjøpte All Or Nothing. Det var nok langt viktigere at det var en herlig låt skrevet av sanger Steve Marriott og bassist Ronnie Lane. Året var 1966.

Så er vi kommet til siste dansen, A Whiter Shade Of Pale. Procol Harums deby singel, inspirert av Bach, skulle vise seg å bli en kjempe-hit. Jeg var spesielt imponert over Matthew Fishers hammond orgel, Gary Brookers vokal og Bill Eyden for sitt fantastiske trommespill. Eyden var ikke medlem av gruppa, derimot en innleid trommeslager med jazz som spesialområde.

Husker ikke helt hvem som kjøpte Penny Lane/Strawberry Fields Forever, men har en liten mistanke om at det var Grethesøstra. Dette var skikkelig bonus, begge sidene på denne singelen med The Beatles ble rangert som A-sider, og derfor kanskje grunnen til at ingen av låtene gikk til topps i UK. Uansett er Penny Lane (Paul McCartney) og Strawberry Fields Forever (John Lennon) to meget bra låter, hvor tittelen i begge låtene er fra nærmiljøet til Paul og John. Har kjørt i Penny Lane og vært på utsiden av porten til Strawberry Field (Frelsesarmeens barnehjem i Liverpool).

Massachusetts er en herlig ballade ført i pennen av brødrene Gibb i The Bee Gees. Låten nådde til topps i mange land og ble også en nr. 1-hit i Norge.

The Turtles gikk til topps med Happy Together og dro faktisk Penny Lane/Strawberry Fields Forever ned fra førsteplassen. Vokalistene Howard Kaylan og Mark Volman lånte ut stemmene sine til ingen ringere enn Frank Zappa på 70-tallet. Happy Together er pop musikk fra øverste hylle.
         
Arrangementet på The Legend Of Xanadu med Dave Dee, Dozy, Beaky, Mick And Tich var ikke helt vanlig i rock'n roll sammenheng. Spanske gitarer, piskeslag og ringende bjeller var ikke hverdagsmat. Det var kanskje derfor jeg falt for denne låten.

Da er vi ved veis ende med The Rolling Stones kjempetøffe Honky Tonk Women. Husker godt vi var på tur i Thor Andersens snekke, hvor Honky Tonk Women ble spilt om igjen og om igjen på den bærbare Lenco platespilleren med høyttaler i lokket. Lencoen spiste forøvrig batterier, dyr i drift, men ga oss mye moro.

En singel blir aldri hva den var 

Link til spilleliste på Spotify og Tidal 

4 kommentarer:

  1. Var ikke platespilleren litt min også? Eller var jeg bare et assosiert medeier, kanskje - he he.

    SvarSlett
  2. Litt din også, men det var jeg som bytta stift når det var behov for det (he-he)

    Bråther

    SvarSlett
  3. Så inspirerende lesning! Og takk for to fiiiine dikt på bloggen min :-) Sees på kakefesten!

    SvarSlett
  4. Når kommer neste innlegg . Hilsen spent bloggleser

    SvarSlett